Om meg





Hei - Jeg heter Beate Louise Lien, er gift og har to gutter hvorav den yngste, Erik på 8 år, er multiutviklingshemmet pga en mutasjon på genet GRIN2B.

Ganske tidlig, etter at jeg skjønte at Erik var alvorlig syk, fikk jeg et ønske om å skrive en blogg om Erik. Informere venner og familie, men også ha en blogg som andre i min situasjon kan komme innom å kanskje kjenne seg igjen i? Eller andre utenforstående  kan få et innblikk i hvordan det er å få et barn som Erik, som er alvorlig utviklingshemmet og multihandikappet.

Når man står i en slik vanskelig situasjon som det er å få et svært sykt barn - nå er ikke Erik direkte syk, men det trodde vi i starten - gjør at grunnen faller ut under en. For en stund. Men så ble jeg så overrasket over min egen evne til å hente meg inn igjen. Jeg har nok trodd at en krise skulle sette meg fullstendig ut, og det gjorde også det, men jeg fant altså tilbake igjen. Litt etter litt.

Vi mennesker er noen utrolige vesener, vi har en tilpasningsevne som er unik.

Det var en viktig lærdom for meg. Dette var faktisk ikke det verste som kunne skje!
Slitsom, veldig vanskelig til tider, tyngre, frustrerende; ispedd gleder over smil og kos og små fremskritt...
Og sånn er det kanskje for alle til tider?

Så skjedde det som for meg er det verste som kan skje. Jeg fikk brystkreft. Og grunnen falt igjen ut under meg. Hva nå? Skal jeg dø nå? Kan det være mulig å være så uheldig i livet? Et alvorlig utviklingshemmet barn og så dette? 
Jo takk, åpenbart ingen regel der om kun èn krise pr familie. 
Jeg er ferdigbehandlet og kreftoverlever. Jeg er "frisk" igjen. 
Nå med enda en livserfaring i bagasjen.

Det er ren egenterapi å dele på bloggen, men kanskje kan jeg og gjøre en forskjell for andre? 

Kanskje kan det at jeg deler av mitt liv føre til at andre føler seg møtt i sitt liv? :-)


Følg meg gjerne på Facebook-siden til Helt Unike Erik eller send meg en mail

Veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar på det du leser!
(vær gjerne anonym :-))


<3 hilsen

Beate Louise Lien